Webdesign:
AWKontakt

På tur sydover - mot Polarsirkelen med Vega 1137

En må være sterk for å sette seg så små mål for ferien som vi gjorde. De fleste vil si : «Kom dere ikke lenger ?» Men vi skulle ikke lenger. Vi skulle akkurat så langt at vi hadde opplevd noe nytt hver dag. Så fikk det våge seg at vi så Hadseløya eller i all fall sørenden av Bø hver dag.

 

Vi nådde også å høre mange rare værmeldinger, hvorav de færreste hadde noen særlig likhet med det været som kom. Turen foregikk i en 27 fots seilbåt av hverken fjorårets modell eller noe i nærheten av det.

 

Min venn matrosen kom til Melbu fra København på ettermiddagen fredag 20. juli. Værmeldinga hadde meldt at lørdag skulle det bli nordvestlig vind opptil frisk bris. Da bruker vi motoren og kommer oss til Guvåg i kveld sa jeg. Så får vi fin bør mot Vestvågøya på lørdag. Jau.jau. Det ble sørvest liten kuling, men med rev i seilene la vi i vei i håp om å stå direkte mot Laukvik på ett slag. Vi greidde ikke det. Overfarten var tidvis heftig så når vi så vi gikk mot land ved Hadselsand ble skipperen og matrosen enige om å bøye av til babord og ta formiddagsmat ved Strønstad. Vi var ikke ute etter å prestere noe. Vi kunne alltids ha krysset oss fram til Laukvik, men hvorfor skulle vi det ?

 

Nå er ikke Strønstad noe sted å ligge for lengre tid og kulingen var like sterk så når det ble natt lå båten ved Årnøya nær Fiskebøl. Og det er et bra sted. Søndag var det vindstille. Motoren bragte oss først til Laukvik hvor vi spiste på et utested og så til havna «Kleivan». Denne plassen så ikke ut til å ha noen lysende framtid, men som i alle andre havner kom det en kar ned og spurte hvor vi kom fra og så videre. Han ble noe skeptisk til at vi kom fra Melbu og København siden begge snakket et uforfalsket Oslo-mål. Vi forklarte ikke dette noe nærmere. Noen hemmeligheter skal en ha.

 

Det ble mandag med fint vær og vindstille. Motor til Vestresand for å bunkre mat og drivstoff. Der var det badeliv til og med. Vi passerte Borgvær, et stort sted en gang i tiden og mellom en skog av sjømerker kom vi oss fram til Mjåsund, ei koselig havn litt sørøst om Eggum. Sånne skoger av sjømerker ser alltid verst ut på avstand. Når en kommer nærmere går det liksom opp som en annen kabal.

 

Middag i det fri og så fottur gjennom Eggum og videre mot sørvest. Huttetu så mange turister, de fleste med bobil. Det er fredeligere i Vesterålen. Det trasket folk i ett sett langs stien mot Unnstad. Vi så et slags steintårn som nok skulle bli en severdighet for turister fra fjerne strøk. Vi så også Vestvågøyas bidrag til skulpturlandskapet, en artig sak. Så ble det natt for slitne seilere.

 

Værmeldinga lød på nordøstlig vind og enkelte regnbyger. Upraktisk vindretning når en skal mot nordøst. Neste dag kom med nordvestlig vind og klar himmel. Oj, her skal det seiles sa vi. Vi måtte bare lure oss ut i rom sjø. Vi så gjorde og fikk vind i seilene. Avsted bar det med fint driv og i riktig retning. Også her er det godt med sjømerker, Kystverket har ikke sluppet lett unna her. Det er spennende å leite seg fram fra sjømerke til sjømerke og se at kabalen går opp. Laukvik ble passert og alt så flott ut. Men så skrudde noen av vinden. Fra fin nordvestlig vind til vindstille tok det to minutter. Jaja, så ble det motor igjen og vi la oss i Austpollen. Vi tok kveldstur oppover dalen til Øvrevatnet og prøvde noen kast i vannet. Det ga lite mer enn våt sluk. Men noen ytterst få modne molter fant vi på turen. En liten trøst.

 

Vi hadde enda en dag til rådighet og vi tenkte å se litt på Lofast og litt nedover Raftsundet. Dessverre er det sånn med teknikk at den kan svikte. Så også med oss. Plutselig økte motorturtallet mens farten sank. Skipperen prøvde å mekke, men nei. Det seig bare så vidt framover. Hva nå ? Ja vi hadde jo seilbåt og nå stemte værmeldinga. Det var nordøstlig vind og med den krysset vi oss ut av Sløverfjorden og gikk over til Melbu. Den siste biten inn i havna uten seil gikk heller sakte, men vi kom inn og turen var slutt. Så får Raftsundet vente. Vi har jo vært der før. En trøst var det at dagen etter var det øse-pøse-plaske-regn. Og nå er motoren på verkstedet. Kanskje er den i orden før uka er omme.


Hilsen Skipperen
(Thor Sverre Brustad)